Diverse

Sist lørdag var jeg invitert til gamlisfest i Oslo. Kjente en liten håndfull personer der av totalt 50, men det er jo bare gøy. Tenk deg settingen - en gjeng 30-åringer utkledd som gamliser, med rullator, høreapparat og den ene kreative utkledningen etter den andre. Og noen utmerkede skuespillere!

Litt vittig at det hele skjedde på et eldresenter som vi hadde leid, og de "ekte" eldre befant seg andre steder i huset mens vi okkuperte i festsalen med snitter, underholdning, gammeldans, og mer dans og atter mer dans Så ble det litt svingom den uka også!

Så lærdommen må vel bli - får man sjansen til å ha det gøy så sleng deg på!

Ole Brumm hadde Den Store Blåsbortdagen husker dere.

Denne uka har for Jan vært Den Store Danseuken!

De som kjenner meg vet at jeg ikke er en kløpper i pardans. Andre typer dans har jeg drevet med periodevis, men pardansen har begrenset seg til to grunnkurs i to ulike swing-typer, fulgt opp av noen få ganger ut på dansegulvet på årntli'. Så har alt gått i glemmeboka og det var vært særs vanskelig å få meg utpå

Vel, men hva har man gode venner til. I høst ble jeg invitert/lurt med på salsa-kurs, og da jeg nå befinner meg i lange perioder i Norge i strekk (i motsetning til tidligere jobb) passet det bra, og det var så gøy at det ble fulgt opp med nytt kurs i vinter, og nå er det to ganger igjen. Men så var det denne uka da.

Tirsdag practica på Danseglede, etterfulgt av salsa-dans på SES.
Onsdag begynnerkurs og videregående kurs på Danseglede.
Fredag Sidestep på Uranienborg menighetshus.
Lørdag og søndag helgekurs i swing på Kom og dans.

Til sammen 10 timer dans!, og det er god fysisk trening i tillegg skal jeg si.

Disclaimer: For de som tror jeg har blitt en danseløve er det langt fra sannheten. Jeg har bare blitt bittelitt mindre sjenert for å spassere rundt på et dansegulv med ei jente i armkroken

Så gjenstår det å se om det blir 1/10 av dette i de kommende ukene da... Vel, ambisjonen er å bli med på Sidestep av og til og kanskje en og annen salsa-kveld ute et sted. Bli med?

Jeg tenker ikke på menneskehandel, for det bør man ikke drive med. Men nordmenn valfarter jo til Sverige for å shoppe, og spesielt nå før jul. For meg ble dagens svenskehandel til ved en tilfeldighet.

Det var et par julegaver som jeg ville bestille fra Sverige, i siste liten som vanlig... Så ringer en hyggelig dame fra Sverige og sier at det kommer neppe frem før jul, for det blir toll tull og greier. Men hun kunne sende den til et svensk postkontor nær grensen, så hu foreslo Strömstad. Jeg nikket (og svarte ja, for hun kunne jo ikke se det gjennom telefonen), og slik ble det. Jan har jo ikke super-kontroll på forskjellen på Strømstad, Ørje, Svinesund og Karlstad, så etterhvert gikk det opp for meg at det var nedover E6 og at det var 140km.

Jeg sjekka åpningstider på nettet, fikk med et par venner og gambla på å rekke frem i god tid ved å reise fra Oslo kl 3pm. Slik ble det, og tross lang kø ut av Oslo på E6, var vi fremme eksakt kl 17, etter en traumatisk opplevelse av å gå tom for spylervæske underveis. Og vel fremme på postkontoret, lå pakken der og ventet på meg. Så enkelt kan det gjøres. Så måtte vi rekke SystemBolaget før kl18 (og ikke se på meg med det blikket), småbutikkene i sentrum før 19, Nordby ShoppingCenter inkl. GodisFabrikken før kl 20, Nordby Kjøpesenter matbutikk før kl 21 og McDonalds før kl 22 Man blir sliten av sånt, men ingen skal kalle det dårlig timing, for vi fikk tid til alt vi hadde tenkt!

I sentrum parkerte vi i et parkeringshus, og da bilen skulle hentes var garasjeporten stengt!! Nils Fredrik rakk akkurat å slå nummeret til vaktselsakpet, da vi innså at i var et kvartal for langt bort, og parkeringshuset var slett ikke stengt!! Og da vi parkerte på Nordby glemte jeg å låse bagasjerommet, der masse varer og en Laptop til 18.000 lå og ventet på å bytte eier. Men takk Gud, det skjedde ikke, ikke denne gang!

Så sånn kan det gå når man bestiller en pakke fra sverige...

Moro var det

Heisann, her kan DU skrive en julehilsen til meg eller andre som leser denne bloggen. Jeg starter med å hilse til alle tidligere julekalender-deltakere og ønske dere en god advent, håper savnet av Bortesidens kalender ikke blir for stort.

Og forresten, prøv ferske dadler fra Iran i år istedenfor de tørre ekle vanlige

Du kan legge inn din hilsen ved å klikke "kommentarer" og deretter skrive en kommentar til denne blog-artikkelen.

Det er kult med folk som tør å gjøre noe nytt, tro på seg selv og bruke de talenter Gud ga dem.

Ei slik jente er Iselin, eller bare Ise (artistnavn). Jeg har kjent henne i massevis av år, og hun har lissom alltid hatt sans for form og farge og sånn, men du verden så kult det var å se at hun har tatt steget ut og begynt å etablere seg som kunstner!!

Og jeg liker det jeg ser. Dette er kunst. Ikke sånne abstrakte krussiduller. Men heller ikke kjedelig eksakt virkelighets-identisk. Det er liv. Det er varme. Det er ISE.

Du ruler, Ise. Lykke til!

Så da er det bare å klikke seg videre til http://isefin.blogspot.com/. Bestille kan man visst også gjøre...

Fra tid til annen sitter man og leke-søker litt på nettet, og hvilken bedre anledning er det vel til å gjøre det enn når en ny søkemotor lanseres her til lands! Et søk på bortesiden på yelo.no gir ikke uventet den kuleste bortesiden i verden på topp (man har da litt erfaring i å tune relevans med tiden), og ganske relevante treff videre også.

Så kom jeg over en side jeg hadde glemt, nemlig Monica's side, som linker til bortesiden. Og hun har faktisk skrevet et aldrig så lite dikt om/til meg også (smelt). Må oppleves Så herved har du fått en link tilbake, og lykke til med strikke-prosjektene dine!

At jeg ikke visste forskjell på Kirkenes og Kautokeino kommer neppe som noe sjokk på de som kjenner mine inngående geografi-egenskaper. Men siste 1,5 ukene ble hele bildet litt klarere, idet jeg tok med mor og far opp for å ta terrenget i nærmere øyesyn personlig.

Vi fløy til Alta på SAS's regning, leide bil (på min regning) og besøkte FinnmarksVidda (som jeg trodde var mestparten av hele Finnmark men som var litt mindre ja), Karasjokk, Lakselv, Honningsvåg, Nordkapp, Havøysund og Hammerfest, i tillegg til endel småsteder langs veien.

Jeg så 135 rein, 32 billioner regndråper, 15-20 ekte flytt-samer, 25 firhjulte scootere, en bunke turister-kom-og-se-på-meg-samer, ett sameting, fem hurtigruter, åtte mygg, hørte null samer som joiket, så null samer som fanget rein med lasso, null samer som fanget regn med lasso (heldigvis), og mye annet. Men Trine Rein så jeg ikke noe til!! PS. antallene er ikke eksakte men ikke på vidda heller.

Nå vet jeg at det ikke er spesielt mye laks i Lakselv, at Honningsvåg oppleves som en stor by etter å ha besøkt Karasjok, at Havøysund oppleves som enda større enda den ikke er det, og Hammerfest er rene millionbyen i forhold etter å ha vært en uke i grisgrendte strøk. Videre at det går an å ta en kopp kaffe på hurtigruta, at det er svært lite trafikkpoliti på vidda, at rein er små dyr, at regn-skinn er relativt billig, at kongekrabbe smaker godt, at man bør få reservasjonsbekreftelse fra campingplasser i Finnmark, at hele Finnmark bortsett fra en håndfull kirker ble brent av tyskerne og finally at sola klarer utmerket godt å holde seg vekke en hel uke.

Spesielt gøy med Havøysund der pappa er født. Byen ble jo brent etter at han flytta i 1939 men han kjente igjen stedet og fant også rester etter sin fars gamle bedrift - en båt-slipp. Museumsbesøk var kult, med gamle bilder og sånn. Siden farfar var lensmann var han en viktig person i bygda og det var flere bilder av ham, huset og sånt. Jeg hadde sett for meg et bitte lite sted med spredt bebyggelse men nå var det omtrent 1600 mennesker der og store byggefelter med masse nye hus. Nyeste tilskudd til stedet var en vindmøllepark på 16 møller som eksporterer kraft til Nederland, og en restaurant, Arctic View Restaurant, med utsøkt utsikt (for de som er heldig med været) og utsøkt mat.

På slutten fikk jeg med meg en herlig konferanse i Hammerfest, der flere hundre kristne arbeidere fra hele Nordkalotten samlet seg med en felles visjon og felles bønn for at Gud på nytt skal få fotfeste i nordområdene. Finnmark trenger Gud som aldri før.

Og det var veeeeldig mørkt da jeg landet i Oslo igjen sist fredag. Hmmm, misunner ikke dere der Nord den mørke årstiden som sniker seg innpå om noen måneder...